Selvbilde
Hvordan finne ut av hva som er rett å mene om seg selv"Skulle ønske jeg var sånn som den eller den!" eller "Hvis jeg bare kunne det eller det, så hadde alt vært bra."
Noen ganger er det lett å sammenlikne seg selv med andre, og like lett å tro at hvis vi bare hadde vært annerledes, eller lik "alle de andre", så ville alt vært i orden.
Gud har ikke skapt deg for å være lik andre. Du er ikke en kopi av foreldrene dine, og ikke ment til å være identisk med vennene dine. Det er vanskelig å se forskjellen på to identiske skjeer før og etter de har vært en tur i oppvaskmaskinen. Gud har skapt det UNIK. Han har formet deg allerede mens du var i din mamma sin mage, og Gud har gitt deg gaver, talenter og en personlighet som gjør deg helt spesiell.
Slik har han skapt alle mennesker. Derfor er det ingen som er mer verdifulle enn andre, og i hvert fall ingen som er mindre verdifulle enn andre. Vi har alle lik verdi i Guds øyne, han elsker hver enkelt fullt og helt, og helt ubetinget.
Betyr det at alle mine følelser og tanker om meg selv er sanne?
I begynnelsen skapte Gud verden helt perfekt. De to første menneskene, Eva og Adam, var også perfekte, feilfri og nakne.
Sånn er det ikke i dag. Det skjedde noe for veldig lenge siden som har påvirket alle mennesker som ble født inn i denne verden. I dag er ingen mennesker perfekte, feilfri og jeg håper ikke nakne på offentlige steder.
For det hadde vært så lett å si at uansett hva du tenker og føler så er det automatisk riktig, fordi det kan virke riktig for deg. Slik mener jeg ikke det er, og i hvert fall ikke ifølge Guds ord.
La meg gi deg et eksempel fra mitt liv. Da jeg var tenåring følte jeg at jeg var mindre verdt enn de andre rundt meg. Følelsen var veldig ekte for meg, og den påvirket hvordan jeg oppførte meg og hadde det. Men var den sannheten om meg?
Etter ei stund klarte jeg å innrømme at mine følelser av mindreverd ikke var riktige, og ikke burde på definere meg og min oppførsel. Jeg valgte å høre på Gud sin mening om meg, som sier at jeg er akkurat like verdifull som alle andre mennesker. At jeg er verdt å elske, og at han er den første som elsker meg helt og fullt.
Når vi tar til oss Gud sin mening om hvem vi er, vår verdi og hva vi kan, da gjør det noe med oss fra innsiden og ut. Vi får en sunn og trygg identitet. Blir ikke så avhengig av å være mest mulig lik de andre, eller at andre hele tiden kommer med bekreftende kommentarer på hvem vi er og hva vi gjør. Guds sannhet blir nok for oss.
Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn.
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.
Jeg måtte endre mine følelser og tanker om meg selv
La meg gi deg et eksempel fra mitt liv. Da jeg var tenåring følte jeg at jeg var mindre verdt enn de andre rundt meg. Følelsen var veldig ekte for meg, og den påvirket hvordan jeg oppførte meg og hadde det. Men var den sannheten om meg?
Etter ei stund klarte jeg å innrømme at mine følelser av mindreverd ikke var riktige, og ikke burde på definere meg og min oppførsel. Jeg valgte å høre på Gud sin mening om meg, som sier at jeg er akkurat like verdifull som alle andre mennesker. At jeg er verdt å elske, og at han er den første som elsker meg helt og fullt.
Det tok endel tid å bytte ut de negative tankene og følelsene med Gud sin sannhet om meg i mitt hode og hjerte. Og innimellom er det dessverre slik at de løgntankene jeg hadde om meg selv forsøker å komme tilbake. Da må jeg ta et bevisst valg på hva jeg vil tro og la påvirke meg, Gud sin sannhet om meg eller de gamle tankene og følelsene.
Valget er kjempelett, men ikke alltid like lett å gjennomføre.
